Vi har aldri krevd at lokallag skulle innbetale verdier til sentralleddet i organisasjonen, sjøl om Flydal forsøker å legge opp til det i sine spørsmål.

Det journalister burde ha stilt spørsmål med er hvorfor LNU forsøkte å ta kontroll over lokallagenes bankkonti sjøl om de ikke hadde noe rett til dette.

Den 16.05.2012 17:57, skrev Eiliv Frich Flydal:

Hei!

Vi sender dere denne eposten fordi vi jobber med en sak angående tømming av lokallagskontoer i SOS Rasisme i fjor vinter.

I en epost sendt av daglig leder i SOS Rasisme, Kjell Gunnar Larsen, fra epostadressen «hovedkasserer@sos-rasisme.no» på ettermiddagen 2. desember til dere (xxxxxx@sos-rasisme.no, xxxxx@sos-rasisme.no, xxxxx@sos-rasisme.no, xxxxxxxxxxx@sos-rasisme.no, xxxxxxx@sos-rasisme.no, xxxxxx@sos-rasisme.no og xxxxxxxxx@sos-rasisme.no) står blant annet:

ALLE bankkonti må tømmes så raskt som mulig, det bør tas ut i kontanter, alt som står på kontoen. Et annet alternativ er å føre dette videre til andre bankkonti.

Hvis noen av lokallagene ønsker å nedlegge lokallaget så kan disse pengene settes inn på konto 3240.17.xxxxx

Vi trenger å få snakka med alle lokallaga i løpet av 24 timer

Vi har snakket med flere som ble oppringt under dette arbeidet tidlig i desember og som har bekreftet at det foregikk.

1: hva er bakgrunnen for at man valgte å tømme lokallagskontoer? Og hvor mange ble tømt i denne operasjonen? Og hvor mange sentrale kontoer ble tømt på tilsvarende vis?

2: ønsket SOS Rasisme med dette å hindre namsmannen i å ta pant i pengene på kontoene?

3: hvor er pengene som ble overført til denne bankkontoen i dag? Ifølge Haugesund Sparebank, så står det lite penger på kontoen nå.

4: dersom pengene ble tatt ut fra kontoen nevnt over, hvem tok det ut? Hvor havnet pengene? Og hvor mye penger var det snakk om?

5: hvem deltok i arbeidet med å be lokallagsledere ta ut penger i kontanter, eller å sende dem til kontoen?

6: hvor store pengebeløp ble samlet inn gjennom denne operasjonen?

7: Hvorfor har man valgt å hente verdier ut av lokallagenes kontoer istedet for å betale kravene som har kommet?

8: hvorfor valgte man å legge opp til å trosse lokale lag som ville beholde pengene?

9: noe dere vil legge til?

Saken blir å finne i avisa som er på gata 18. mai, dvs at svar må sendes meg i løpet av kvelden eller før endt arbeidsdag (16:00) i morgen.

Går det bra?

Vennlig hilsen / kind regards

Eiliv Frich Flydal

Journalist

Dagbladet – www.db.no

+47 45 29 18 36

eiliv@db.no

Twitter: @eiliv_

SOS Racism wanted to have an enemy and an opponent in the debate on immigration, says a person involved in the work."

The whole reason for this article is a conspiracy theory. Unfortunately, anti-racists never have had to invent an enemy. The Norwegian Defence League was imported to Norway, inspired by the English Defence League, who have had relative success in organizing thousands of men who are ready for violence and street fighting. It is not a new fact that foreign racist organizations want to be an inspiration for like-minded Norwegians, but the root of the problem is that there already are racists and Nazis in Norway who want to organize and to be organized.

For 25 years SOS Racism has worked against this. We have used many different methods, but our main approach has always been to try to mobilize as many people as possible against racism and Nazism. In addition, we of course tried to get the best possible view of the organized Nazis to work more effectively against them.

By principle we can of course not go into details about the sources we have about the Norwegian Nazi scene. The Nazis have always been violent and will pose a threat to people who work against them. But we can categorically deny the allegations ‘Dagbladet’ serves about us building up the NDL as an organization to create a useful enemy.

One of the anonymous «sources» in ‘Dagbladet’ is Bård Frantzen. He was thrown out of SOS Racism in December 2011 after calling a 16 year old girl whore and told her to commit suicide. We have previously warned against him because he has made up stories to the medias about people working against the Nazis in Norway. In this case we see that he once again has lied and added to this strange perception of reality.

Lies can also be dangerous. ‘Dagbladet’ is running a smear campaign against SOS Racism. They deliberately try to demonize SOS Racism as much as possible. We hope that this time it has gone so far that most people will see through this wild story.

Such statements as they now are launching will put fuel to the fire for the Nazis. Now they can use ‘Dagbladet’ as a source for their conspiracy theories that the Nazis actually are anti-racists in disguise – as we for years already have read on the extreme racist web pages.

The organized racism in Norway is a real threat. Breivik was in contact with the English Defence League and he shared the NDL values. We have unfortunately a number of examples of violence committed by people in and around the Norwegian Nazi groups – and several killings in the last twenty years. ‘Dagbladet’ is now entering the stage to harm any effort taken against the Nazis in Norway, and this is a dangerous game that could have real consequences for those involved.

SOS Racism wanted to have an enemy and an opponent in the debate onimmigration, says a person involved in the work.

The whole reason for this article is a conspiracy theory. Unfortunately, anti-racists never have had to invent an enemy. The Norwegian Defence League was imported to Norway, inspired by the English Defence League, who have had relative success in organizing thousands of men who are ready for violence and street fighting. It is not a new fact that foreign racist organizations want to be an inspiration for like-minded Norwegians, but the root of the problem is that there already are racists and Nazis in Norway who want to organize and to be organized.

For 25 years SOS Racism has worked against this. We have used many different methods, but our main approach has always been to try to mobilize as many people as possible against racism and Nazism. In addition, we of course tried to get the best possible view of the organized Nazis to work more effectively against them.

By principle we can of course not go into details about the sources we have about the Norwegian Nazi scene. The Nazis have always been violent and will pose a threat to people who work against them. But we can categorically deny the allegations ‘Dagbladet’ serves about us building up the NDL as an organization to create a useful enemy.

One of the anonymous «sources» in ‘Dagbladet’ is Bård Frantzen. He was thrown out of SOS Racism in December 2011 after calling a 16 year old girl whore and told her to commit suicide. We have previously warned against him because he has made up stories to the medias about people working against the Nazis in Norway. In this case we see that he once again has lied and added to this strange perception of reality.

Lies can also be dangerous. ‘Dagbladet’ is running a smear campaign against SOS Racism. They deliberately try to demonize SOS Racism as much as possible. We hope that this time it has gone so far that most people will see through this wild story.

Such statements as they now are launching will put fuel to the fire for the Nazis. Now they can use ‘Dagbladet’ as a source for their conspiracy theories that the Nazis actually are anti-racists in disguise – as we for years already have read on the extreme racist web pages.

The organized racism in Norway is a real threat. Breivik was in contact with the English Defence League and he shared the NDL values. We have unfortunately a number of examples of violence committed by people in and around the Norwegian Nazi groups – and several killings in the last twenty years. ‘Dagbladet’ is now entering the stage to harm any effort taken against the Nazis in Norway, and this is a dangerous game that could have real consequences for those involved.

11. mars hevder Dagbladet, med anonyme kilder, at SOS Rasisme på et tidspunkt hadde flertall av ledelsen i nazistgruppa Norwegian Defence League (NDL). En av de anonyme sier i følge Dagbladet:

SOS Rasisme ville ha en fiende og en motstander i debatten om innvandring, sier en kilde involvert i arbeidet.

Hele premisset for artikkelen er altså en konspirasjonsteori. Desverre er det slik at antirasister aldri har behøvd å finne på et fiendebilde. Norwegian Defence League ble importert til Norge inspirert av English Defence League, som har hatt relativ suksess med å organisere tusenvis av menn som er klare for vold og gatekamp. Det er ingenting nytt i at utenlandske rasistorganisasjoner blir til inspirasjon for nordmenn, men roten til problemet ligger i at det finnes rasister og nazister i Norge som ønsker å organisere seg.

SOS Rasisme har arbeidet mot slike i 25 år. Vi har brukt mange forskjellige metoder, men vår hovedmetode har alltid vært å forsøke å mobilisere flest mulig mennesker mot rasismen og nazismen. I tillegg har vi selvsagt forsøkt å skaffe oss best mulig oversikt over de organiserte nazistene for å kunne arbeide mer effektivt mot dem.

Vi kan av prinsipp ikke gå i detalj om kildene vi har til informasjon om nazister. Nazistene har alltid vært voldelige og vil selsvagt utgjøre en trussel mot folk som arbeider med dette. Men vi kan avvise kategorisk de påstandene Dagbladet serverer om at vi skal ha bygget opp en organisasjon for å skape et nyttig fiendebilde.

En av Dagbladets anonyme «kilder» er Bård Frantzen. Han ble kastet ut av SOS Rasisme i desember 2011 fordi han kalte en 16 år gammel jente hore og ba henne om å begå sjølmord. Vi har tidligere advart mot ham, fordi han har laget historier til media om personer som arbeider mot nazister. I denne Dagbladet-saken ser vi at han igjen har løyet og lagt til sin merkelige virkelighetsoppfatning.

Løgner kan også være farlige. Dagbladet driver en svertekampanje mot SOS Rasisme som vi ikke kjenner sidestykke til. De forsøker bevisst å svartmale SOS Rasisme så mye at flest mulig skal sky oss. Vi håper at de denne gangen har gått så langt at de fleste vil gjennomskue denne ville historien.

Slike påstander som de nå lanserer vil gi rasister vann på mølla. Nå kan de bruke Dagbladet som kilde for sine konspirasjonsteorier om at nazistene egentlig er forkledte antirasister – slik vi har lest på ytterliggående rasistiske internettsider i alle år.

Den organiserte rasismen i Norge er en reell trussel. Breivik var i kontakt med English Defence League og han delte NDL sitt verdigrunnlag. Vi har desverre en rekke eksempler på vold utført av folk i og rundt de norske nazistiske gruppene – og også flere drap de siste tjue årene. Dagbladet går nå inn for å skade arbeidet mot disse, og dette er et farlig spill som kan få virkelige konsekvenser.

Grunnlaget for denne overskriften i Dagbladet er følgende uttalelse fra Kjell Gunnar Larsen:

- Jeg sier det at vi har sagt til lokallagene at det er en risiko for at LNU kommer til å prøve å ta beslag i de verdiene. Våre lokallag har nå beskyttet disse verdiene. LNU har ingen rett til å ta beslag i lokallagene sine kontoer.

Overskriften til (med «beskyttet verdier» i hermetegn) insinuerer at SOS Rasisme her har foretatt en kriminell handling – at SOS Rasisme urettmessig har unndratt penger fra staten. Men som vi ser utfra sitatet så er det lokallagene som har sikret sine penger mot urettmessig beslag fra LNU.

Dagbladet unnlater vesentlig informasjon

Dagbladet har framstilt Bård Frantzen som en «varsler». De unnlater å informere om at Frantzen har vært i konflikt med organisasjonen og at han ble kastet ut av organisasjonen etter å ha brukt kontorets PC og internettforbindelse med å komme med grov sjikane av ei 16 år gammel jente. Etter å ha blitt kastet ut av organisasjonen sto Frantzen selv fram og innrømmet forholdet. Dette ble også slått opp i dagbladet.no, men Dagbladet har etter Frantzens «varsling» fjernet linken til dette oppslaget(!). De forsøker med andre ord å kraftig forskjønne bildet av sin såkalte varsler. Frantzens innrømmelse kan imidlertid fortatt leses her, her og her i tillegg til at Dagbladets artikkel som nå er fjernet fra deres temaside om SOS Rasisme ligger her med webcite her.

Det å ikke bringe fram at en person ligger i konflikt med den organisasjonen som en fremsetter påstander mot er brudd på god presseskikk. NRK ble for kort tid siden dømt for akkurat dette forholdet. Dagsrevyen brakte påstander om Fattighuset, men de fortalte ikke at de som satte fram påstandene var i konflikt med fattighuset. Se avgjørelsen i PFU her

SOS Rasisme vil bringe dette forholdet inn for Pressens Faglige Utvalg.

Dagbladets «avsløringer»

Dagbladet har en «faktaboks» http://www.dagbladet.no/2012/02/24/nyheter/sos_rasisme/medlemsjuks/razzia/20392682/ hvor de påstår at de har kommet med følgende «avsløringer»:

• Medlemstriksingen som SOS Rasisme ble dømt for i november 2011 er norgeshistoriens største kjente tilfelle.

Til denne påstanden er det flere ting å si:

1. Når det gjelder antallet medlemmer det strides om så er dette tellende medlemmer i forhold til kravene som stilles fra Barne og Likestillingsdepartementet (BLD). SOS Rasisme har dokumentert at vår tolkning har vært kontrollert og godkjent av BLDs kontrollorgan ^[1] . På tross av dette så ble SOS Rasisme dømt for dette forholdet. En dom vi ikke kan gjøre annet enn å forholde oss hodersitende til ^[1]
2. Tar en vekk disse medlemmene så er det hos SOS Rasisme som i alle andre medlemsregistere som føres inn fra håndskrevne lister feil. LNU har i flere måneder hatt våre medlemslister for gjennomgang og funnet feil. Men antallet feil som er funnet er under 2 %, noe som er langt under kravet for å kreve pengene tilbake ^[1] .

• Dagbladet har avslørt høye medlemstall og fiktive identiteter i medlemsregisteret. SOS Rasisme har investert i flere eiendommer med penger bevilget til antirasistisk arbeid.

Dagbladet har ikke avslørt noen «fiktive identiteter». Det er blitt avslørt (først og fremst av andre enn Dagbladet) feil i vårt medlemsregister. Det er også blitt avslørt at personer som selv ikke har meldt seg inn i vårt medlemsregister er ført inn. Men årsakene til disse er mange, og det er ikke dokumentert at noen av dem skyldes bevisst juks. En av de vanligste årsakene er at de håndskrevne listene tolkes feil. Vi har et felt for telefonnummer på våre verveskjemaer. En viktig årsak til dette feltet er at håndskrevne numre gjerne er letter å tolke enn håndskrevne bokstaver. Når vi kommer over et navn som er vanskelig å tolke som skriver vi inn telefonnummeret inn i telefonkatalogen.no, og da får vi gjerne opp navn og adresse på vedkommende. Men i noen tilfeller som kan f.eks. tallet «4» tolkes som «9» og da blir helt feil person registrert i medlemsregisteret.

• SOS Rasisme kreves nå for over 17 millioner kroner totalt fra ulike støttegivere. Kravene kan stige.

• SOS Rasisme mener de ikke har bedrevet medlemsjuks, og at investeringene ikke var i strid med regelverket.

• Dagbladet har avslørt og dokumentert hvordan medlemmer av det kommunistiske partiet Tjen Folket innehar flertallet av de høyest lønnede og viktigste posisjonene i organisasjonen.

Det har aldri vært noen infiltrasjon av Tjen Folket i SOS Rasisme. Både personer fra Tjen Folket og Høyre er like velkomne i SOS Rasisme så lenge de er enige i vårt program og vil jobbe i SOS Rasisme som antirasister og ikke legge inn sin partipolitikk hos oss. Om Dagbladets spekulasjoner på hvem som er medlem i Tjen Folket er korrekte så er ikke dette et bevis for «infiltrasjon». Bildet av at det finnes et skikt av høyt lønnede i SOS Rasisme er også helt feil. Topplønn i SOS Rasisme er kr. 330.000,- i året og dette er etter 8 års ansettelse i organisasjonen. De fleste har med andre ord lavere lønn. Gjennomsnittlig industriarbeiderlønn i 2011 er kr. 378.573 ^[2] . Lønna er med andre langt under gjennomsnittlig industriarbeiderlønn..

• Dagbladet har også avslørt hvordan sentrale personer i SOS Rasisme har hentet ut store pengesummer i form av godtgjørelser som er i strid med skatteforskriften og til private ferier.

Dette er helt feil. Dagbladet har ikke kommet med noen slike avsløringer. De har kommet med påstander. Det er ikke det samme.

Det er ikke snakk om store pengesummer. Det er snakk om at folk har lagt ut for forskjellige utgifter som de siden har fått tilbake, folk har fått dekka for kjøreutgifter til statens satser. I noen få tilfeller så er det sånn at private reiser er betalt av med kredittkort og så har folk tilbakebetalt dette.

Referanser

1. ^ ^{I II} http://sos-rasisme.no/sentralt/view/14736
2. ^http://www.fellesforbundetavd2.no/artikler/2011.04.04-tariff.htm

Når en ser på antallet historier som nå trykkes så kan en lure på om denne personen blir betalt pr historie. Vi skal her kort kommentere det som i skrivende stund er siste historie:

Vi brukte svarte lønninger

Lønningene i SOS Rasisme har blitt utbetalt i tråd med norsk lov. Påstander om noe annet er løgn.

AUF-metoden

På 90-tallet ble flere sentrale tillitsvalgte i AUF dømt i straffesak for å forskuttere medlemstøtten til personer. I følge flere vitner og de tiltalte selv var dette en utbredt praksis i AUF og flere andre ungdomsorganisasjoner på denne tiden (det er verdt å merke seg at SOS Rasisme ikke var blant disse). Frantzen serverer nå en historie om at SOS Rasisme seinere skal ha tatt opp denne metoden og brukt den for å øke medlemstallet. Han påstår også at han selv har gjort dette.

I SOS Rasisme kjenner vi ikke til noen slik praksis. Hele problemstillingen om at noe slikt skal ha forekommet på noe nivå hos oss har for oss vært utenkelig. Frantzen påstår at han selv har drevet med dette. Vi kan selvfølgelig ikke med 100 % sikkerhet si at han tar feil i dette. Men vi kan med 100 % sikkerhet si at dette aldri har vært godkjent av sentralleddet. Tvert i mot har sentralleddet hele tiden forklart alle ververe hvordan dette skulle gjøres. Det har ikke vært noen kultur for dette hos oss.

Det står med store bokstaver på våre verveskjemaer at en har betalt et bestemt beløp i kontingent. Tidligere år så hadde vi en kontingent på kr 10,-. Dette er et beløp de færreste har hatt problemer med eller motforestillinger mot å betale. Å framstille det som umulig å få over 40 000 medlemmer i en bred antirasistisk grasrotorganisasjon under slike vilkår er for å si det mildt lite i samsvar med virkeligheten. Flere organisasjoner med høyere kontingent og politiske programmer som snevrer inn antallet potensielle medlemmer betraktelig har høyere medlemstall enn dette.

Operasjon tyngdepunkt

Dagbladet skriver:

Dokumenter Dagbladet har viser hvordan daglig leder og økonomiansvarlige i organisasjonen overførte 902 663 kroner til 19 utvalgte lokallag i 2008. Flertallet av styrelederne i lagene var tilknyttet kommunistpartiet Tjen Folket, som kuppet SOS Rasisme på 90-tallet.

Første del er et faktum som neppe gir grunnlag for den detektivdramaturgien som Dagbladet lager over denne «avsløringen». Faktum er at det å spre 902 663,- kroner på 19 lokallag gir lokallagene et godt grunnlag for høy aktivitet – noe våre lokallag også har hatt. Operasjon Tyngdepunkt har vært et prosjekt i SOS Rasisme for å etablere regionale tyngdepunkt utover landet for å kunne bruke disse tyngdepunktene til å styrke det lokale arbeidet til alle våre lokallag. Det har vært objektive kriterer for å få tildelt disse pengene.

Store lønninger

Dagbladet skriver:

Pengene fra «Operasjon tyngdepunkt» ble brukt til store lønninger for en relativt liten gruppe ververe som reiste landet rundt på festivaler og skoler. – I 2009 var vervelønna 90 kroner for et medlem. Jeg vervet flere ganger 100 medlemmer på en dag. Det var ikke særlig vanskelig, og dermed tjente jeg 9000 kroner disse dagene, sier en mann i 20-årene til Dagbladet.

Å verve 100 medlemmer på en dag er et veldig godt resultat. SOS Rasisme i Norge har aldri utbetalt ei krone i lønn til folk som har verva medlemmer til organisasjonen. All vår verving har gått i regi av lokallagene. At noen av disse kan ha gitt ververe vervepremier er ikke noe vi som sentralledd burde eller kunne legge oss opp i. Lokallagene var suverene med hensyn til hvordan de skulle bruke Frifond-midlene.

Ingen seriøs avis ville behandlet dette som en troverdig kilde. Men i spørsmål om SOS Rasisme har Dagbladet slett ikke opptrådt seriøst. Det er derfor nødvendig for oss å dele noe informasjon om kilden deres.

Bård Frantzen har vært aktivist i SOS Rasisme i drøyt fire år. Hans medlemskapsperiode har vært turbulent, men deler av perioden har også vært svært turbulent for hele organisasjonen. Siden 2009 har SOS Rasisme vært utsatt for en politisk motivert svertekampanje vi ikke kjenner sidestykke til i moderne norsk historie. Man kan trygt si at dette har gjort det vanskeligere for organisasjonen å reagere hurtig nok og grundig nok i en rekke både organisatoriske og politiske spørsmål.

Like fullt har sentralleddet vært nødt til å gripe inn overfor Bård Frantzen en rekke ganger. Man kan trygt si ingen andre enkeltmedlemmer har krevd så mye oppmerksomhet og så mye engasjement fra ledelsens side som han har. SOS Rasisme legger stor vekt på enkelte prinsipper vi tror på. Vi legger for eksempel til grunn for vår politikk at mennesker kan forandre seg. Vi mener også at ingen mennesker bare har en side. Alle har gode og dårlige egenskaper. I tråd med dette har vi gitt Bård Frantzen en rekke sjanser til å forbedre seg, til å ta oppgjør med dårlige sider ved seg selv og til å rette opp sin praksis. I perioder har vi følt at dette har vært vellykka.

Vi mener bestemt at vi har brukt svært mye energi på Bård Frantzen, og at vi har vist ikke så rent lite omsorg. Vi har forsvart ham mot media og mot andre som har ment at en person med flere dommer for vold ikke kan jobbe med barn og ungdom. Vi kan trygt si at flere av våre sentrale tillitsvalgte har blitt glad i ham og synes det er svært trist at det endte slik det gjorde. Men hva har vi fått tilbake for denne tålmodigheten og denne støtten?

Allerede i 2007 ble det avslørt at Bård Frantzen telefonsjikanerte en lokalpolitiker i partiet Rødt. Han ble anmeldt, men skværet opp med vedkommende som ble utsatt for sjikanen – etter krass kritikk fra folk rundt ham i SOS Rasisme.

I desember 2010 var han ansvarlig på en busstur med flere ungdommer. Der truet han en av deltakerne med å sette vedkommende igjen på en bussholdeplass i Sverige, uten batteri på mobiltelefonen. Etter denne episoden ble han fratatt alle sentrale og regionale ansvarsoppgaver. Han tok selvkritikk og fikk en ny sjanse.

I 2011 ble det reist anklager fra folk han jobbet politisk sammen med, om mobbing og trakassering av unge aktivister. Det var enkeltpersoner som sa at de heller ville forlate organisasjonen enn å ha noe med ham å gjøre. I kjølvannet av dette kom det fram en rekke historier fra folk om utskjellinger og uakseptabel oppførsel mot en rekke folk, også svært unge mennesker. Han ble da fratatt alle sine daværende oppgaver. Etter en rekke samtaler og lovnader om bot og bedring, kom man til en løsning der han fikk ansvar for oppgaver der han var tett sammen med voksne folk som kunne følge ham opp nøye.

Dette gikk bra slik vi evaluerte det, helt til han på internett kalte ei jente for hore og ba henne gå og henge seg. Han gikk siden offentlig ut og beklaget dette. I beklagelsen skrev han:

Jeg ble på grunn av gjenntagende hets i media og fra statens forskjellige forvaltningsorganer i over to år mot både organisasjonene jeg har lagt ned betydelig mengder arbeid i, folk som står eller har stått meg nær og min egen person revet med av mitt til tider lunefulle temperament.

Dette ble offentliggjort i desember 2011. Knapt to måneder senere går han til Dagbladet for å delta det han selv beskriver som ”gjentagende hets”. Er også dette et resultat av ”lunefullt temperament”?

Dessverre er saken enklere enn som så. Etter at han måtte forlate SOS Rasisme har det kommet for en dag at han har underslått 45.000 kroner fra et fylkeslag hvor han disponerte en konto. Han har krevd en attest fra SOS Rasisme, men har fått som svar at først måtte disse pengene tilbakebetales til dette fylkeslaget. Vi innser nå at disse pengene er tapt, og vi kan legge underslag til listen over Bård Frantzens måte å takke for tillit og støtte på.

Vi har lagt fram noen få eksempler på uakseptable episoder. Vi kjenner til mange flere. Vi er dessverre også blitt overbevist om at det kunne blitt laget en mye lengre liste med saker vi ikke har hørt om. Det er ingen tvil om at vi skildrer en trist skjebne. Og vi skulle virkelig ønske at Bård Frantzen i stedet for å vie seg til hevn mot organisasjoner han etter eget utsagn har lagt ned mye arbeid for og mot folk han ”står nær eller har stått nær”, klarte å gjøre alvor av alle sine selvkritikker og sine lovnader om å oppsøke profesjonell hjelp for å mestre sine utfordringer bedre.

Vi skulle også ønske vi slapp å offentliggjøre dette, men så lenge Dagbladet bruker Bård Frantzen som kilde er det umulig å unngå. Han er fullstendig uten troverdighet, er en notorisk løgner med dårlig virkelighetsorientering og har et uttalt ønske om hevn.

Påstandene Frantzen setter fram i Dagbladet

Frantzen kommer med en rekke påstander mot SOS Rasisme av mer eller mindre ny karakter. Vi skal ta for oss disse:

Millioner i hemmelige pengestrømmer

Frantzen sier:

Så lenge jeg har jobbet i SOS Rasisme har jeg vært vitne til organisert økonomisk kriminalitet med millioner av kroner. Det må det ryddes opp i. Jeg vet jeg risikerer en fengselsstraff, men velger likevel å fortelle. Kanskje andre nå tør det samme, sier Frantzen.

Dette er en løgn fra Frantzen som han sprer fordi han veit veldig godt at et slikt bilde allerede har blitt forsøkt tegnet av Dagbladet før. Frantzen har heller ikke her tatt seg bryet med å lage noen historier for å underbygge dette bildet.

Bankkontoene ble tømt

Frantzen sier:

Ledelsen mente det var på tide å sikre alle midler vi kunne for framtida. Målet var å hindre staten og støttegivere fra å få tilbake pengene. Det betød at vi måtte tømme alle tilgjengelige bankkontoer i SOS Rasisme, sier Frantzen.

Ledelsen i SOS Rasisme har ikke tømt organisasjonens bankkontoer. Dette er heller ikke lenger mulig siden det er tatt arrest i kontoene. Vår motpart har ikke nøyd seg med å bare ta arrest i sentralleddets kontoer, men også de lokallagene som har konto registert på sentralleddets organisasjonsnummer. Lokallagene er sjølstendige juridiske individer og er ikke part i saken mellom LNU og SOS Rasisme. LNU har følgelig ikke krav på penger fra lokallagene og har derfor heller ingen juridisk rettighet til å ta arrest i disses kontoer. Vi valgte å informere våre lokallag om muligheten for at det urettmessig kunne bli tatt arrest i deres kontoer.

Destruksjon av beviser

Frantzen sier:

Under rettssaken hvor vi ble dømt for medlemsjuks, ba dommeren om å få se medlemslistene for 2005. Jeg og flere i ledelsen brente og kastet dem, slik at Haugaland tingrett ikke fikk tak i dem, sier Frantzen … – Det inkluderte også deler av regnskapene fra samme periode.

Ved begynnelsen av hvert år foretar SOS Rasisme rutinemessig makulering av gamle medlemslister og regnskaper som vi ikke lenger har dokumentasjonsplikt på. Medlemslistene fra 2005 ble makulert i starten av 2011. For øvrig mener vi uansett at retten burde ha forholdt seg til det regelverket som finnes for denne ordningen, det fantes ingen krav i dette regelverket for at SOS Rasisme skulle oppbevare listene fra 2005. Vi har ikke mulighet til på en sikker måte å ta vare på alle dokumenter og registre. Det ville krevd et enormt arkiv å oppbevare alle slike papirer fra over 25 år med organisasjonsdrift.

Avslutningsvis stiller Dagbladet Frantzen følgende spørsmål:

«- Hvorfor har ikke du eller andre sagt fra tidligere?»

Til dette svarer Frantzen:

Det finnes en fryktkultur i SOS Rasisme. Ledelsen har informasjon om ulovligheter begått av mange mennesker. Derfor tør ikke folk å si noe. For noen har frykten ført til at de mistet det antirasistiske engasjementet. Andre trakk seg ut i det stille. Noen unge mennesker har dessverre fått psykiske problemer av presset og det ansvaret for ulovligheter de har tatt de siste åra.

Dette er også rein løgn. Som nevnt over har det derimot vært en serie med motsigelser mellom unge aktivister og Frantzen. Ledelsen i SOS Rasisme har måttet ta mange initiativer for at ikke aktivister skulle trekke seg på grunn av mobbing og annen ubehagelig oppførsel fra Frantzen. Det toppet seg med at han fikk alternativet mellom å slutte som aktivist hos oss eller å flytte til Haugesund. Årsaken til at Frantzen kommer med sine historier nå er fordi han er hevngjerrig på grunn at han mener det var urettferdig at han ble kasta ut av SOS Rasisme etter at han hadde skjelt ut ei 16 år gammel jente på det groveste og ba henne om å begå sjølmord.

Bård Frantzen – en svært farlig mann for antinazister og antirasister

Han påstår at han har forstått at det han har gjort er galt, men oppfører seg som om han skulle være en forfulgt uskyldighet. Det siste han har gjort er at han har gått til media og fortalt om SOS Rasismes arbeidsmetoder i forhold til nazister og rasister. Dette har han gjort på en slik måte at enkeltpersoner blir hengt ut som infiltratører fra SOS Rasisme.

Dette er potensielt farlig for disse personene, uansett om det skulle medføre riktighet eller ikke. Som vi veit så er nazister og rasister svært raske med å fysisk skade personer som de mener er en fare for deres egen virksomhet. Frantzen har med sine historiefortellinger til media gjort at enkeltpersoner kan bli alvorlig skadd. Vi vil ikke gå nærmere inn på detaljene her, vi ønsker ikke å medvirke til at folk blir pekt ut.

Nå går vi ut og ber antinazister og antirasister holde god avstand til Frantzen. Dette er en person som er helt uten prinsipper og som er villig til det meste for å få hevn over en organisasjon hvor han har arbeidet i flere år – en organisasjon som i en del sammenhenger har forsvart og tatt vare på ham.

Vi har aldri tidligere gått ut og satt frem slike advarsler mot folk som sier de er mot rasisme, men Frantzen er en person uten lojalitet til hverken personer eller sak. Han er en person som forteller videre og gjerne pynter svært på historier for å selge dem inn til media. Her snakker vi virkelig om at ei fjær gjøres om til fem høns.

At en person som ber 16-årige jenter om å begå sjølmord kan ha noen form for troverdighet for media er mer enn vi klarer å forstå.

Journalisten Eiliv Frich Flydal, som tidligere var leder av ungdomspartiet Oslo Unge Venstre, har hatt hovedansvaret for denne kampanjen. Det har vært en politisk motivert kampanje, som vi ikke har sett maken til på lenge. Avisen påstår at saken mot SOS Rasisme er den største i sitt slag noensinne. Dette er direkte løgn. Ved flere anledninger har ungdomspartier blitt dømt for juks, og enkeltpersoner fra ungdomspartier og ungdomsorganisasjoner har sonet fengselsstraffer.

I fjor slo Norges Velforbund seg sjøl konkurs etter at de ble anmeldt for å beholdt 30 millioner i momskompensasjon som skulle ha vært delt ut til de lokale velforeningene. Disse lokale velforeningene hadde over 1 million medlemmer. Et søk i nettutgaven til Dagbladet viser at de ikke har skrevet én eneste sak om dette. Dette er i rene tall en større sak enn saken statlige organer og Dagbladet har forsøkt å bygge mot SOS Rasisme. Samtidig som Dagbladet har latt være å skrive om denne, har de skrevet over 40 saker mot SOS Rasisme – bare i 2011. I løpet av en måned i 2010 trykket avisen 20 artikler for å sverte SOS Rasisme.

Ledende tillitsvalgte i SOS Rasisme har fra kampanjens start opplevd at det å uttale seg til avisen er en risikosport. Alt tyder på at avisen og Flydal kun bruker våre uttalelser når de kan sette dem i en slik sammenheng at vi kommer uheldig ut av det. Våre svar blir kuttet til det ugjenkjennelige, utelatt helt, eller satt i en sammenheng der de ikke gir god mening. Vi har flere ganger klaget på dette til Pressens Faglige Utvalg (PFU), der det sitter journalister og redaktører og vurderer om aviser følger god presseskikk. Dessverre opplever vi at disse slår ring om sine egne og at leder for PFU selv har uttalt seg mot SOS Rasisme i Dagbladet.

SOS Rasisme har i 30 år arbeidet mot den Norske statens asylpolitikk. Vi mener den er rasistisk, og vi har vært konsekvente mot alle former for rasistisk politikk – uansett hvilket parti den kommer fra. Vi er sikre på at den svertekampanjen vi nå møter har en nær sammenheng med dette. Det er mange fra det politiske Norge som lenge har mislikt SOS Rasisme. I praksis viser de nå at de slett ikke ønsker en uavhengig og konsekvent antirasistisk organisasjon i Norge – i alle fall ikke en som er sterk nok til å sette dagsorden i samfunnet.

Dagbladet har i denne saken opptrådt som et spydhode for alle politikere som av forskjellige grunner vil SOS Rasisme til livs. Det har vært en enestående kampanje, der alt fra nazister til uttalte sosialister har gjort felles sak. Vi har sett facebookgrupper som har samlet enkeltpersoner fra nazistene i Vigrid til partiet Rødt. En surrealistisk verden har åpnet seg der man kan si hva som helst om SOS Rasisme, og bli trodd. Dagbladet har bidratt til dette ved en rekke ganger å trykke feilaktige opplysninger, uten å korrigere dem.

Å framstille politisk opposisjon eller kritiske røster som kriminelle med skjulte hensikter er en eldgammel taktikk. Innenfor politisk spill har dette vært velbrukt i alle tider – og den dag i dag. Kan man stemple motstandere som kriminelle og løgnere, trenger man ikke forholde seg til hva de sier og forsøke å sverte dem overfor folk.

Avisa har gang på gang gått over streken, og vi har fått nok for lenge siden. Derfor ønsker ingen ledende tillitsvalgte i SOS Rasisme å uttale seg til Dagbladet igjen om noe som har med SOS Rasisme å gjøre.

Etter dommen sendte vi ut følgende pressemelding:

SOS Rasisme er skuffet over dommen

SOS Rasisme er fortsatt overbevist om at vi har vårt på det tørre. Vi har ikke brutt en eneste regel med viten og vilje, og vår praksis har i alle år vært kjent for de som har bevilget oss støtte. Dommen er et slag mot rettssikkerheten og organisasjonsfriheten.

SOS Rasisme reagerer på at dommen ikke kom frem til våre advokater før den ble offentlig kjent. Vi trodde at det var en del av rettsikkerheteni dette landet at de berørte parter først fikk kjennskap til hva retten hadde bestemt.

SOS Rasisme reagerer videre på at retten ikke har tatt hensyn til spørsmålet om hvilket rettslig grunnlag en slik dom skal baseres på. Retten aksepterer tilsynelatende at denne saken ikke skal bedømmes ut fra obligasjonsloven, men i praksis faller retten tilbake til å mene at forvaltningslovens regler skal gjelde. Som bevis for dette siterer vi fra rettens merknader siden 17:

Tvisten mellom partene må derfor løses ut fra alminnelige obligasjonsrettslige regler.

samtidig klarer retten å skrive på side 30:

Som retten har påpekt tidligere, blir det noe forfeilet å ukritisk bruke reglene som gjelder for gjensidig bebyrdede kontrakter

Vi mener at retten burde ha holdt seg til det som retten sjøl sier, at denne saken må vurderes opp mot obligasjonsrettens regler. Dette får en rekke konsekvenser, blant annet i forhold til hvem som har ansvaret hvis kontrakten ikke har klare bestemmelser.

Retten har tydeligvis lagt stor vekt på at SOS Rasisme har vært med på å utforme regelverket for Frifondordningen, fordi SOS Rasisme har vært medlem av LNU. Dette er svært søkt, siden SOS Rasisme ikke har tatt del i møtene i representantskapet og spesielt siden regelverket aldri har vært behandla i representantskapet, men i styret.

Retten har kjøpt argumentasjonen til LNU både om familiemedlemskap og såkalte 1. juli-medlemmer. I dag er det vanskelig for oss å gjøre noe annet enn å riste på hodet over disse vurderingene. Det ble klart bevist i retten at familiemedlemskap er en ordning som har eksistert og som fremdeles eksisterer, til dette hadde retten følgende å si:

Sentralt i argumentasjonen fra SOS Rasisme står bruken av begrepet familiemedlemskap. Dette er et begrep som ikke er brukt, verken i retningslinjene eller i forskriften

Vi har bevist i retten gjennom brev fra Fordelingsutvalget at vår forståelse av familiemedlemskap var akseptert, vi har også bevist at den personen som skrev under på dette brevet sjøl har brukt familiemedlemskap for sin egen familie og da for flere familiemedlemmer over 15 år. SOS Rasisme skulle med andre ord ha bedre kunnskaper om familiemedlemskapsordningen enn de som arbeidet i Fordelingsutvalget. Det avslører hvor urimelig denne prosessen mot oss har vært.

Om vår revisor skriver retten:

Hvorvidt revisors undersøkelser i denne saken har vært grundig nok, har retten ikke tilstrekkelig grunnlag for å vurdere, men det som i alle fall er klart er at revisor har måttet bygge sine vurderinger på materiale som ble fremskaffet av SOS Rasisme.

Vi skjønner godt at retten har måttet ty til grove nedvurderinger av vår revisor for å fjerne dette avgjørende vitnemålet fra netthinna. Vi som var tilstede i retten opplevde en revisor som fremsto som svært troverdig, som i detalj forklarte seg i forhold til hva han hadde gjort og som kunne fortelle at han hadde fått alt det han krevde av informasjon fra SOS Rasisme og at han hadde tilgang til alle dokumenter fra Fordelingsutvalget og til kontakt med Fordelingsutvalget. Han fortalte at han var sikker på at vår praktisering av familiemedlemskap var innenfor regelverket.

Vi har i et tiår lagt frem våre vervelister for revisor, Fordelingsutvalget og LNU gjentatte ganger. I løpet av alle disse årene så har det ikke vært reist grunnleggende kritikk mot vår praksis, vi var derfor helt overbevist om at denne lå innenfor regelverket. Ingen av de som har hatt ansvaret for medlemsvervinga har villet ta noen slik risiko. Det finnes ingen bevis på at dette har utgjort noen forsøk på fjusk.

1.7 medlemmer er nye medlemmer som blir medlemmer på høsten. Vi har etter regelverket kunne regne disse som medlemmer både dette året og neste år. Retten benekter ikke dette, men i dommen blir LNUs definisjon av våre vedtak om medlemskap lagt til grunn som gjeldende rett. Vi er helt uenig i at retten eller LNU skal definere innholdet i våre vedtak på våre landsmøter. Vi mener at vi er suverene til å gjøre dette. Våre landsmøter har vedtatt at vi kan ha kampanjemedlemskap om høsten, dette har vi hatt og praktisert slik vår organisasjon har ønska det. Vi må tilbake til perioden 1940 til 1945 for å se lignende eksempler på at utenforstående organer på samme måte har blanda seg inn i organisasjonenes indre liv.

Hvis vi ser bort fra familiemedlemmer og 1.7 medlemmer så blir de andre feila som er påvist i våre medlemstall helt marginale og i alle fall langt borte fra vesentlige mangler.

Retten prøver å gjøre et poeng ut av at medlemslistene fra 2005 ikke lenger er tilgjengelige. Vi finner det merkelig at vi skal kritiseres for dette så lenge vi har fulgt regelverket på dette området.

SOS Rasisme har sloss mot rasisme og nazisme siden 1986, den kampen fortsetter.

Slik slutter pressemeldingen.

Vi vil derfor her nå gjennomgå saken i større detalj og de påstandene som ble satt frem av LNU.

LNU valgte i sin saksfremstilling å holde fast på en argumentasjon basert på tre punkter:

• Demokrati
• Forvaltning
• Grunnlag

Demokrati

LNUs argumentasjon under rettsaken gikk ut på at SOS Rasisme er udemokratisk av disse grunner:

Det er kontinuitet blant organisasjonens valgte tillitsvalgte på det sentrale nivået, det vil si at mange av disse hadde innehatt verv i mange år

Under rettsaken ble det fra vår side dokumentert at det hadde vært rimelig stor utskiftning blant de sentrale tillitsvalgte.

LNU mener at stor utskifting av tillitsvalgte, betyr at organisasjonen er demokratisk.

Vi er uenig i dette. Vår mening er at demokrati er at grunnplanet i en organisasjon på demokratisk vis velger delegater til et landsmøte og at dette landsmøtet har full beslutningsmyndighet over alle deler av det sentrale organisasjonsleddet i form av å vedta arbeidsprogram, prinsipprogram, vedtekter og velge de sentrale tillitsvalgte. De sentrale tillitsvalgte må også legge frem sin virksomhet i landsmøteperioden i form av beretning og regnskap. Landsmøtet må kunne vedta eller forkaste dette.

SOS Rasisme har både en demokratisk struktur og en demokratisk praksis. Dette er bevist gjennom våre vedtekter, våre landsmøtereferater og de vitneprov som våre lokale tillitsvalgte ga i retten. Alle disse forklarte at delegater til våre landsmøter ble valgt på demokratisk innkalte delegatvalgsmøter og at bare slike delegater har stemmerett.

LNU prøvde å gjøre et poeng ut av at stemmegivningen under valg av landsstyret på landsmøte ble gjort med håndsopprekning

LNU mener tydeligvis at bare skriftlige valg er demokratiske.

Det er flere grunner til at håndsopprekning er det mest brukte former for avstemning på et landsmøte. Den første grunnen er at håndsopprekning tar mye mindre tid enn skriftlige valg.

Et skriftlig valg innebærer at stemmesedler må leveres ut, at de må samles inn og at de må telles opp før en går videre til neste valg. Som de fleste forstår tar dette mye lenger tid enn håndsopprekning. Den andre grunnen til at en bruker håndsopprekning er at de som stemmer er valgte delegater fra sine lokallag, med andre ord er de er der som representanter for noen andre enn seg sjøl.

På tross av dette finnes det også i forretningsorden for våre landsmøter følgende punkt:

9. Hvis minimum 5 – fem av delegatene krever det – skal avstemningen foregå skriftlig.

Som en ser her finnes det gode muligheter for å kreve skriftlig valg hvis dette skulle være ønskelig.

Her er helt sikkert praksisen blant norske organisasjoner forskjellig. Vi mener at hvis LNU hadde tatt sin oppgave som paraplyorganisasjon på alvor ville de ha forsvart alle organisasjoners rett til autonomi, altså sjølråderett, med andre ord retten organisasjonene har til å være forskjellige. Her angriper LNU denne retten som organisasjonene har til sjøl å bestemme.

LNU prøvde å gjøre et poeng ut av at noen av våre tillitsvalgte i lokallag ikke var medlemmer av det lokallaget som de var tillitsvalgt i

LNU har i forhold til Frifondordningen erklært at de skal godta de grunnlagstalla som Fordelingsutvalget (FUV) godtar. FUV har aldri krevd at styremedlemmer skal være betalende medlem av de lokallaga som de er styremedlemmer i, de har krevd at de skal være medlemmer i SOS Rasisme. Dette er et krav som vi er helt enig i, og som vi har fulgt opp. Vi har med andre oppfylt de krava som FUV har stilt opp og LNU har forplikta seg til å akseptere det som FUV aksepterer.

Hvorfor har det ikke vært slik at alle tillitsvalgte har vært betalende medlemmer i de lokallaga de har vært aktive i?

• En hel del plasser i landet har det eksistert forskjellige typer lag ved siden av hverandre, noen folk har vært aktive i et geografisk lag, et skolelag og et lag som har jobba på spesielle områder.

• Når et geografisk lag har hatt mange aktive medlemmer på en skole har det noen ganger ført til at det har blitt danna skolelag der. For de som har danna skolelaget har det fremstått som helt udiskutabelt at de som skulle danne skolelaget var de som allerede var medlemmer av SOS Rasisme.

• Akkurat det samme har skjedd når for eksempel et antinazilag har blitt oppretta. Folk har med andre ord ikke blitt nekta å være aktive i forskjellige lokallag når de har vært medlemmer av SOS Rasisme. Når de har vært aktive har de vært aktuelle som tillitsvalgte.

Også her er vi helt sikre på at vår praksis på dette området ikke har vært annerledes enn andre organisasjoners.

Vi mener at LNU undergraver organisasjonenes rett til både å være forskjellige og at LNU her krever at forskriften skal tolkes strengere enn det FUV legger opp til. LNU har skriftlig forplikta seg til å være mindre byråkratiske enn FUV.

LNU prøvde å gjøre et poeng ut av at noen av våre lokallag har vært leda av interimstyrer

Vi har i mange tilfeller samla grupper av interessert ungdommer og bygd et lokallag rundt dem, da er det blitt satt ned et interimsstyre. Et interimsstyre er et midlertidig styre.

Hos FUV fantes det ikke – før forskriften ble endra i desember 2007 – noe krav om årsmøte. Først med dette kom kravet om årsmøtet inn, men da hvert andre år. Som nevnt tidligere har LNU forplikta seg til å respektere regelverket (forskriften) som FUV har som grunnlag.

Ikke alle våre lokallag med interimstyrer overlevde, i disse årene forsvant rundt 1 av 3 lokallag for oss hvert år.

Forvaltning

Når det gjelder forvaltning av Frifondmidlene har LNU angrepet oss på disse punktene:

Utbetaling av 95 % av Frifondmidlene til lokallaga

Opprinnelig ble det fra LNUs side satt frem påstander om at 95 % av Frifondmidlene ikke var utbetalt/overført til våre lokallag for årene 2007 og 2008. LNU har ikke i løpet av hele denne lange prosessen forsøkt å argumentere en eneste gang for at Frifondtilskuddet for 2007 skal tilbakebetales. Det skulle si det meste om det kravet. Vi kommer derfor heller ikke til å gå inn på dette året her, utover å nevne at 95 % av midlene er utbetalt til lokallaga, og at dette er dokumentert krone for krone både i regnskapet, ved hjelp av bilag og revisors særattestasjon.

Når det gjelder 2008 er argumentasjonen som følger:

En forstår ikke regnskapet for 2008

Vår regnskap har vært ført av et eksternt regnskapsbyrå etter norsk standard. FUV har krevd og fått utlevert hovedboka for dette regnskapsåret, og alle bilag har vært gjort tilgjengelige for de som har gitt støtte for dette året.

Noten til regnskapet i 2008

I regnskapet for 2008 ble noten for Frifond feil ført. Dette ble klargjort på et møte i Haugesund allerede i desember 2009 at dette var feil og det ble forklart hva som var feil.

SOS Rasisme så da førsteutkastet til dette regnskapet ble lagt frem at summen i noten om Frifond at denne var feil, men vi var helt sikre på at revisors særattestasjon ville vise at 95 % var utbetalt og at denne særattestasjonen ville være et mye tyngre redskap for å bevise at vi har gjort det vi skulle gjøre enn noten i regnskapet. Dette var en feilvurdering fra vår side.

Det ble på dette møtet i desember 2009 enighet om at vår revisor og regnskapsfører skulle komme tilbake og forklare hvorfor innholdet i noten var blitt sånn som det har blitt og hvordan føringene på denne konto burde ha vært. Vår regnskapsfører og revisor har i detalj dokumentert hvor de ulike summene skulle ha vært ført og har dermed bevist, på nytt at vi har utbetalt akkurat det vi skulle gjøre.

Vi vedlegger dokumenter som beviser dette, for det første rapport innsendt fra oss, for det andre revisors særattestasjon

På tross av at dette hele tiden har vært et av hovedankepunktene til LNU ble dette punktet borte under rettsaken. I stedet for åpent å erklære at dette punktet var forstått og at anklagene derfor kunne trekkes tilbake forsøkte LNU å redde ansikt ved å sette frem andre påstander:

LNU påstår at SOS Rasisme har tvunget/presset lokallag til å overføre penger til Aktivisteiendom AS

Aktivisteiendom AS er et eiendomsselskap som er oppretta av SOS Rasisme. Selskapet er eid 100 % av SOS Rasisme og eiendommene blir brukt 100 % av SOS Rasisme.

Som grunnlag for denne påstanden ble et vitneprov fra en tidligere kasserer i Bergen SOS Rasisme trukket frem. Han la i sitt vitneprov betydelig vekt på en epostutveksling mellom styreleder i Aktivisteiendom AS og styret i Bergen SOS Rasisme. Vi vedlegger denne epostutvekslingen sånn at folk sjøl kan danne seg en mening om det ble utøvd noen form for press/tvang i forhold til dette lånet.

Vår oppfatning er at det ikke fra disse epostene kan tolkes noen form for press eller tvang.

Hvorfor ga Aktivisteiendom tilbud til lokal- og fylkeslag om å låne inn penger til Aktivisteiendom AS?

Vi gjorde dette fordi dette var en fordel for disse lagene. De fikk en helt annen rente på disse pengene enn de fikk i sine respektive banker. For Aktivisteiendom AS var besparelsen minimal. Bergen SOS Rasisme lånte 100 000 kroner inn til Aktivisteiendom AS. Rentebesparelsen for Aktivisteiendom AS var på 250 kr i året, avdraget ble 5000 kr lavere. Som en ser er det snakk om relativt små summer.

Det å låne inn penger fra lokal- og fylkeslag var ikke en fordel for sentralleddet i organisasjonen, tvert imot. Vi hadde en bankforbindelse som ville låne oss hele summen. Det å låne inn fra lokal- og fylkeslag var ekstraarbeid, dette ble gjort fordi det var bedre for disse laga å få 6,55 % rente enn 0,6 %.

LNU påstår at disse lånene var usikra

Hva dette har med Frifondordningen kan en jo spørre seg sjøl om, det er i alle fall ikke sånn at LNU har stilt seg sjøl dette spørsmålet.

Det er uansett ikke sant. Disse innlånene var sikra etter bankens lån, se dokumentasjon for dette her. Alle lokal- og fylkeslag som har lånt inn penger til Aktivisteiendom har fått tilbakebetalt disse, inkludert alle avtalte renter.

LNU påstår at Frifondmidler er tilbakeført til sentralleddet fra lokallag

SOS Rasisme sentralt er ansvarlig for å utbetale pengene til lokallaga. Vi har aldri vært pålagt å følge disse pengene videre, hverken i form av regnskap eller rapporter. Derfor har vi heller aldri gjort det. Vi ble fortalt at dette skulle være en ubyråkratisk ordning. Dette trodde vi var en påstand som betydde noe.

Sentralleddet i SOS Rasisme har aldri på noen måte oppfordra noen lokallag om å overføre Frifondmidler tilbake til sentralleddet.

LNU påstår at lokallag har blitt lagt ned for på mystisk måte å gjenoppstå

LNU påstår at de har store problemer med å forstå hvorfor store lokallag kan forsvinne på våren og oppstå igjen på høsten.

Dette er svært lite mystisk, det er ofte ei gruppe med mennesker som holder aktiviteten opp i et lokallag, hvis de fleste av disse forsvinner samtidig melder de noen ganger i fra om dette og rydder også opp etter seg ved å slette bankkontoer og sender så over det som står på kontoen til sentralleddet. I følge våre vedtekter skal verdier fra nedlagte lokallag tilfalle sentralleddet:

4.15 Lokallagenes valgte ledelse har ansvar for å orientere AU/Landsstyret ved nedleggelse av lokallag. Lokallagets siste valgte ledelse har personlig ansvar for at eiendomsretten til alle lokallagets verdier, også utestående fordringer lokallaget måtte ha hos eventuelle debitorer, ved nedleggelsen overføres til Landsstyret. Ved nedleggelse har Landsstyret fullmakt til å overta eiendomsretten til lokallagets eiendeler på eget initiativ.

At verdier som tilhører nedlagte lokallag tilfaller sentralleddet i organisasjoner er noe som gjøres av alle organisasjoner.

LNU påstår at reisestøtte ikke kan tas fra Frifondmidlene

LNU fastholder at SOS Rasisme ikke hadde lov til å trekke reiseutgifter som lokallagene hadde for å reise på sentrale arrangementer ikke kan trekkes fra Frifond. Det burde ha gått opp for LNU at sånn var regelverket i utdelingsåret 2008. Dette gjorde vi LNU oppmerksom på dette allerede i oktober 2009, vi siterte regelverket for dem fra 2008 – side 7:

Tilskudd til kurs, konferanser, seminarer og leir er unntatt fra denne regelen. Et eksempel kan være at sentralleddet arrangerer et ledertreningskurs, og at styret øremerker en del av Frifondmidlene til å sponse deltakeravgiften på kurset. For å unngå ekstra papirarbeid med penger som først skal utbetales til lokallaget for deretter å betales tilbake til sentralleddet, kan dette da ordnes regnskapsteknisk(- at pengene føres som en utbetaling til vedkommende lokallag føres som en utbetaling til vedkommende lokallag, og som en innkommen deltakeravgift på det aktuelle arrangementet). Det er viktig at summen registeres som en utbetaling på riktig fylke i rapportskjemaet som skal sendes til LNU.

Vitnet Thue benekta under sitt vitneprov at regelverket var slik i 2008. Dette medførte at han måtte be om å få komme tilbake for å endre sitt vitneprov. På tross av dette så gjentar LNUs advokat dette i sin sluttprosedyre.

Fra vår side vil vi legge til at de reiseutgiftene som sentralleddet hadde i forhold til lokallaga langt overskred det som ble bokført på Frifond.

LNU påstår at Operasjon Tyngdepunkt er forbruk av Frifondmidler fra sentralt

Vi har hatt Operasjon Tyngdepunkt (OT) i mange år. OT er en ordning der lokallag kan søke om prosjektmidler for å verve flere medlemmer.

For grunnlagsåret 2006 ble vi også kontrollert av LNU. Vi ga de som kontrollerte oss den gangen akkurat samme den samme orienteringen om OT som det som ble gitt 20. august 2009, under LNUs siste kontrollbesøk. Vi fikk da – med et unntak – ingen kritikk for innholdet i OT. Våre retningslinjer for dette året var de samme som for 2008.

Den kritikken vi fikk var at vi hadde tatt med utgifter til ansatte i OT, dette var direkte i strid med retningslinjene. Vi beklaga dette og har i etterkant av dette møtet ikke gjort det. Vi må også legge til at det var små summer som hadde gått til dette formålet i 2006.

Ellers fikk vi ingen kritikk for at vi brukte deler av Frifondstøtten til OT.

LNU peker i sine egne dokumenter på at det å gi lokallaga vervepremier for å verve nye medlemmer er utmerka bruk av Frifondmidler, vi siterer – side 6:

Noen organisasjoner har også brukt Frifondmidlene til å ”premiere” lag som har levert årsrapport, vervet mange medlemmer, blitt nystiftet eller gjenopprettet etc.

Videre litt lengre nede på samme side:

Fordelingsmåtene som er beskrevet i dette dokumentet, kan kombineres slik organisasjonene selv vil.

Vi hadde derfor full rett til å opprette ordninger der lokallag kunne søke om støtte til vervetiltak. Noen lokallag søkte om slik støtte. De verva og Frifondmidler ble tilført dem.

Vi tør dermed å oppsummere at OT brukt slik som vi gjorde i 2008 er fullt og helt på innsida av regelverket for Frifond.

Grunnlag

LNU påstår at regelverket er klart på at vår bruk av familiemedlemskap er feil

Departementet sendte sommeren 2010 ut et skriv der de definerte at familiemedlemskap bare var lovlig hvis det skjedde i form av at foreldre meldte inn sine barn som er under 15 år. Departementet påsto også at dette hadde vært klart i over 10 år.

Dette er helt klart feil. Dette ble bevist gjennom rettsaken. Vi skriver at dette er bevist av disse grunnene:

• Revisor erklærte at han hadde fått all den informasjon som han behøvde fra oss, inkludert henvisninger til all nødvendig regelverk. Han sa at han hadde foretatt de stikkprøvene som han mente var nødvendige.
• På direkte spørsmål fra vår advokat på om det lå innenfor regelverket at bror verva bror som familiemedlem svarte revisor at det lå innenfor regelverket.
• Revisor har hvert eneste år revidert våre medlemstall og har i den forbindelse avgitt en særattestasjon om våre medlemstall og antall lokallag – se vedlegg.
• Fordelingsutvalget (FUV) er det offentlige organet som hvert år deler ut grunnstøtte til norske barne- og ungdomsorganisasjoner. De tallene for tellende medlemmer og lokallag som de godkjenner har LNU forplikta seg til å godkjenne som grunnlagstall i Frifondordningen. FUVs representant fortalte i sitt vitnemål at de hadde kontrollert SOS Rasisme disse årene: 1999, 2003, 2006 og 2009.
• FUV kontrollerte blant annet vårt system for familiemedlemskap i 2001, etter denne kontrollen fikk vi brev fra dem datert 07.02.2001 – her skriver de i klartekst følgende på side 2:

Med andre ord er familiemedlemskapsordningen gjennomgått, den er i orden hvis vi begynner å føre navn og fødselsår på familiemedlemmene på verveskjemaene. I tillegg ble vi pålagt å føre navna på familiemedlemmer på kravet om medlemskontingent. Vi fikk heller ikke noe økonomisk trekk i forhold til de påleggene vi fikk, disse var for fremtida.

• For ytterligere å bevise at vår familiemedlemskapsordning var fullt ut akseptert av FUV er det nok å kaste blikket på den personen som har skrevet under på brevet fra FUV fra 07.02.2001. Han heter Erik Langbråten. Vi ønsker ikke på noen måte å henge han ut, vi mener ikke at han har gjort noe galt. Men det han gjorde både i 2004 og 2005 er at han betalte familiemedlemskap for sine barn som var over 15 år begge årene. Med andre ord brøyt han med det regelverket som departementet mener har vært soleklart i mer enn 10 år. SOS Rasisme skulle altså med andre ord kunne regelverket bedre enn den ansvarlige fagpersonen i FUV. Så lite hold er det i påstandene retta mot oss.
• LNU var sjøl og tok stikkprøvekontroller hos SOS Rasisme i 2006. Der ble våre vervelister gjennomgått. LNU hadde ingen innsigelser i forhold til dette.
• Ingen norske organisasjoner hadde den definisjonen på familiemedlemskap som departementet mente hadde vært helt opplagt i over ti år. Dette sjekka vi på nettet våren 2010. Definisjonene var forskjellige, noen hadde 26 år, noen hadde 20 år og noen hadde 18 år. Ingen hadde krav til at bare foreldre kunne opprette familiemedlemskap.

LNU påstår at vår bruk av 1.7.-medlemmer er feil

I regelverket til FUV står det at nye medlemmer verva etter 1. juli kan bli medlem for dette året og neste år i samme innbetaling. Det er en ordning med startmedlemskap som mange organisasjoner har brukt.

SOS Rasisme har i mange år hatt en ordning med kampanjemedlemskap for 10 kroner. Dette har blitt vedtatt på våre landsmøter. LNU mener at de har mer rett til å tolke dette vedtaket enn det SOS Rasisme sjøl har. Vi er helt uenige med LNU i dette, vi mener at SOS Rasisme er suverene til sjøl å definere hva som ligger i dette kampanjemedlemskapet. Hele tiden har vi definert kampanjemedlemskapet som et hovedmedlemskap over to år og at familiemedlemmer var en del av dette, hvis det var et nytt medlemskap tegna etter 1. juli.

Vi vil minne på at det frem til 2009 ikke var noe krav om kontingentstørrelsen knytta til medlemskap. I prinsippet kunne man ha medlemskap som kosta 1 øre.

Hvis LNU hadde tatt sin oppgave alvorlig i forhold til å forsvare organisasjonenes autonomi/sjølråderett ville de aldri ha angrepet oss i forhold til vår rett til sjøl å definere hvordan våre vedtak skal tolkes.

LNU påstår at vi har fått inn for lite medlemskontingent

LNU har sett på hvor mye vi har fått inn i medlemskontingent i 2008 og mener at dette blir for lite i forhold til våre vedtak på landsmøtet.

Dette henger sammen med det vi har forklart i foregående punkt. Vi vil først minne på at LNU har forplikta seg til å akseptere de vurderingene som FUV kommer med. Denne problemstillingen har allerede FUV tatt opp med oss, det skjedde i 2004. FUV sendte oss et brev datert 17.11.2004 – dette besvarte vi 08.12.2004. Vi fikk ikke noen tilbakemelding på vårt svarbrev, vi mente derfor at vår praksis var kjent, forklart og godkjent.

Feil i medlemslistene for 2008

LNU klarte å finne feil i våre medlemslister. Disse feila var:

• Doble medlemskap – når folk betaler kontingent to ganger i løpet av en kontingentperiode er dette blitt registrert som to medlemskap på samme medlemsnummer. Det er helt lovlig å betale kontingent i forskjellige lokallag i samme organisasjonen, men det er feil å telle begge medlemskapene når de er medlemmer av samme lokallag. Dette burde vi ha rydda bort ved hjelp av en manuell kontroll.
• Det var også noen tilfeller at vi har registrert samme personen med to forskjellige medlemsnummerr fordi vi har skrevet navnet eller adressa forskjellig ut fra verveskjemaet. Dette er forhold som det er vanskeligere å finne i en manuell kontroll.
• Dårlige vervelister – vi finner også ei verveliste med 95 medlemmer som aldri skulle ha vært godkjent. Det mangla gateadresser på mange av disse, derfor ble mange skrevet inn på samme gateadresse.

Dette er sjølsagt dumt, men vi snakker her om rundt 300 medlemmer som skulle ha vært strøket, dette må settes opp i mot de 40 000 personene som sto i våre medlemslister dette året. Dette er ikke vesentlige feil. For at en feil skal være vesentlig må feilen være på mellom 10 og 20 %, det vil si 4000 til 8000 av 40 000 medlemmer. Hvis en aksepterer våre familiemedlemmer og 1.7.-medlemmer blir de andre feilene oppsummert i dette punktet klart ikke vesentlige.

Medlemslistene for 2007 og 2008 har ingenting med hva SOS Rasisme fikk i Frifondstøtte i 2007 og 2008. De Frifondmidlene som vi fikk i 2007 og 2008 er basert på antall lokallag og tellende medlemmer i 2005 og 2006. Feil i medlemsregisteret fra 2008 ville hatt betydning for Frifondstøtte i 2010. Dette året fikk vi ikke støtte.

LNU påstår at de vet bedre hvordan medlemmer skal fordeles på lokallag enn organisasjonen sjøl

LNUs advokat prøvde å gjøre et stort nummer ut av at folk var lagt inn i lokallag, men hadde postadresse et stykke borte fra dette lokallaget. Det kan finnes mange grunner til dette, men dette er uansett noe som vi som organisasjon har full råderett/autonomi over.

Hvis LNU hadde vært opptatt av at organisasjonene skulle være sjef i eget hus, ville de aldri ha tillatt at en sånn type argumentasjon ble brukt.

Våre vedtekter sier dette:

4.7 Hvert lokallag må definere det geografiske området som laget skal dekke. Lokallag kan også definere seg i forhold til en etnisk minoritet eller at lokallaget arbeider med spesielle oppgaver og at disse har hele landet eller deler av landet som sitt arbeidsfelt.

Noen ganger blir det laga nye lokallag i byer eller bygder der det var lokallag forrige år.

Noen andre punkter:

Utlevering av medlemslister

Vi har utlevert medlemslister for årene 2006, 2007 og 2008. LNU forsøkte å gjøre et nummer ut av at vi ikke lenger hadde medlemslistene for 2005. Dette er det ikke saklig grunnlag for å kritisere oss for. Fordelingsutvalgets regelverk sier dette:

KAPITTEL 6 DOKUMENTASJONSBESTEMMELSER § 24 Generelt om dokumentasjon Organisasjonenes sentralledd har ansvaret for å kunne dokumentere de opplysninger som er oppgitt i søknader om tilskudd. Sentralleddet skal oppbevare dokumentasjonen som beskrevet i §§ 25 – 29 i 5 år regnet f.o.m. 1. januar i grunnlagsåret.

Vi har derfor tatt vare på dette for årene 2010, 2009, 2008, 2007 og 2006. Dette er fem hele kalenderår og dekker derfor forskriftens krav.

LNU som et halvstatlig organ

LNU ble oppretta som en paraplyorganisasjon for norske barne- og ungdomsorganisasjoner. Nå fremstår de imidlertid som et halvstatlig organ som deler ut mer enn 100 millioner kroner hvert år. Det er derfor ikke merkelig at de velger å trampe på organisasjonenes rettigheter for å tekkes staten.

Forvaltningsloven eller obligasjonsretten

Lovavdelingen i Justisdepartementet skriver:

4. Lovavdelingen er etter dette kommet til at LNU ikke kan anses for å utøve ”offentlig myndighet” når det viderefordeler midlene bevilget fra BFD til de enkelte barne- og ungdomsorganisasjonene.

Hele uttalelsen ligger her.

Av dette følger at LNU ikke kommer inn under Forvaltningsloven og det regelverk som regulerer denne.

Forholdet mellom SOS Rasisme og LNU kommer derfor inn under obligasjonsretten. Denne sier at hvis en part ensidig har satt opp en kontrakt, med andre ord at denne ikke er fremforhandla mellom partene er det den parten som ensidig har formulert kontraktens bestemmelser som må stå ansvarlig for eventuelle mangler. Kontraktsretten sier at en kontrakt skal leses bokstavelig. Hvis det ikke står i kontrakten at vi skal følge opp hva lokallagene gjør med Frifondmidlene er vi heller ikke forplikta til å gjøre dette.

Dette viser igjen hvor feil det er at LNU fordeler statlige midler.