Det etiopiske regimet, under ledelse av Meles Zelavi, er et av de landene som fortsatt slakter ned, torturerer og mishandler for fote alle som kan tenkes å være opposisjonelle.

SOS Rasisme har medlemmer og aktivister som nå frykter å bli tvangsreturnert til Etiopia. I så fall går de i beste fall en usikker skjebne i møte.

I et intervju med SOS Rasisme uttalte Zelalem Temesgen Terfasa følgende:

Jeg har nå fått endelig avslag på min asylsøknad. Utlendingsnemda (UNE) tror ikke at jeg er i så stor fare for å bli forfulgt i Etiopia. I en rapport fra statens sakkyndige (Landinfo) hevdes det at man ikke kan bevise at Etiopia i dag forfølger aktivister i opposisjonelle organisasjoner som OLF. Ifølge disse er det bare de mest ledende og kjente opposisjonelle som risikerer dette. Dessverre er dette helt feil. Alle som reiser kritikk mot regimet og alle som engasjerer seg politisk mot regimet er i livsfare. Alle risikerer fengsel eller det som verre er. Spesielt oss som aktivt støtter en av de store frigjøringsfrontene som regimet stempler som terrorister og i over 20 år har undertrykka på blodigste vis.

I mai skrev han dette åpne brevet til statsministeren.

Den norske regjeringa synker dypt gjennom å slå seg på brystet og inngå denne avtalen med det etiopiske regimet. Denne avtalen er stikk i strid med all ekspertise på området.

Amnesty International pekte tidligere i år på følgende faktorer i sin rapport om landet:

• Omfattende menneskerettighetsbrudd mot folk som er i opposisjon til det nåværende regimet, herunder drap, tortur og vilkårlig fengsling av politiske aktivister
• Utbredt valgjuks (det styrende partiet fikk 99,6 % av stemmene ved sist valg)
• Et stort antall samvittighetsfanger
• Hard undertrykking av nasjonale minoriteter
• Et ledelsesskikt som beriker seg selv mens en stadig større del av befolkninga lever i fattigdom

Vi må spørre hva som egentlig skal til for at Norge skal se at menneskerettigheter brytes? Hva vil nå skje med barn av etiopiske asylsøkere som er integrert og en del av det norske samfunnet? Og hva skal til for å få opphold i Norge?

Avtalen med det etiopiske regimet er en skam for alle som bor i Norge. Vi krever at ingen skal returneres til Etiopia mot sin vilje!

• Ingen returavtale med Iran!
• Ingen returavtale med Etiopia!
• Ikke send folk tilbake til krig i Afghanistan!
• Nei til statlig rasisme!
• For en human asylpolitikk!

Oppdatering: Markeringen vil ikke være på Torget, på grunn av et annet arrangement. Oppmøte for demonstrasjonen vil være i Ravnkloa, utenfor SOS Rasismes kontorer (rett ovenfor fiskehallen). Oppmøte kl. 1300!

Appeller fra iranske asylsøkere, asylsøkere fra Etiopia, fra SOS Rasisme med flere.

Bli med, og spre ordet!

Vi oppfordrer organisasjoner og foreninger til å støtte demonstrasjonen.

Norske myndigheter gjennomførte utkastelsen av tsjetsjenske flyktninger med sovjetisk nidkjærhet.

Norske myndigheter tok opp utvisningen av tsjetsjenske flyktninger fra den sovjetiske sann iver. I åtte ulike regioner raidet politiet hus bebodd av personer som er fordrevet fra Tsjetsjenia. Til sammen ble 50 familier deportert til Russland. Ifølge norsk politi kom ikke dette som noen overraskelse for tsjetsjenerne: De har fått tilbud om å reise frivillig, men de avviste tilbudet. Derfor måtte politiet brette opp ermene.

Den formelle årsaken til utkastelsene var gjennomgangen av deres personlige saker, hvor alle var mistenkt å ha samband med terrorister. Kort tid før kampanjen mot tsjetsjenerne uttalte Fremskrittspartiets nestleder Per Willy Amundsen seg om behovet for en gjennomgang av asylpolitikken.

Familien til Eset Khabizajeva oppholdt seg lovlig på Sortland i flere år, men ble sendt ut etter at hun ble gjenforent med mannen sin. Sammen med barna sine, som er i alderen tre til sytten år, ble hun utvist så fort at det ikke var tid til å samle hverken ting eller leker. Etter at de hadde tilbrakt natten på flyplassen Domodedovo i Moskva, dro de til Petrozavodsk. Der befinner de seg også til denne dag.

- De er desperate, og vet ikke hva de skal gjøre videre. De håper at norske myndigheter tenker seg om og lar de komme tilbake, ble Komsomolskaja Pravda fortalt av en representant for mennseskerettighetsorganisasjonen Memorial.

I mellomtiden sitter ikke tsjetsjenere bosatt i Norge og venter på at det er deres tur til å bli sendt tilbake til vold og undertrykking i hjemlandet, men forsøker heller å forsvare sine rettigheter. Den tsjetsjenske diasporaen i Norge skrev et langt brev adressert til statsminister Jens Stoltenberg. Brevet er lagt ut i facebookgruppen «Independence for Chechnya» («Uavhengighet for Tsjetsjenia»).

- Rettighetene til tsjetsjenske flyktninger ble krenket og de ble fordrevet som kriminelle. De er i fare i Russland. De fikk ikke en gang lov til å utfordre avgjørelsen norske myndigheter hadde fattet i Klagenemnda. Denne skitne utvisningen bryter med internasjonale forpliktelser som Norge har når det gjelder beskyttelse til mennesker på flukt. Et eksempel på brudd på Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen er for eksempel utvisningen av familien til Abubakar Muzjikhojev. Han kom til Norge for sju år siden sammen med kone og fire barn. Norske myndigheter arresterte kona og barna for så å sende dem ut, mens Muzjikhojev ble i Norge. Den elleve måneder gamle babyen hans fikk brannskader da norsk politi ved et uhell veltet en kjele med kokende vann over ham. Gutten fikk ikke helsehjelp, men fikk en bandasje på seg. Et annet eksempel er familien Barajev, som ble hentet midt på natta. Politiet påførte herr Barajev hode- og ryggskader. Denne volden mot flyktninger minner oss om hva russiske soldater gjør mot oss i Tsjetsjenia, fortelles det i brevet.

- Det kan virke som vi er nektet asyl utelukkende på grunn av mistillitt og mistanke […] Vi insisterer på at flyktninger og asylsøkere fra Tsjetsjenia og Ingusjetia har svært liten mulighet til å vende tilbake til et normalt liv i Russland, hvor vi blir betraktet som politiske fiender. Blant oss finnes det en stor prosentdel med høyere utdannelse: Leger, forfattere, journalister, agronomer, bygningsarbeidere… Vi kan lett integreres i det norske samfunnet og komme det til nytte. Og sammen kan vi hjelpe dem som har problemer med å tilpasse seg.

- Mange tsjetsjenske barn har blitt voksne mens asylsøknadene har blitt behandlet. Disse barna er europeere. Å dra tilbake til det patriarkalske Tsjetsjenia er umulig for dem, sier Svetlana Gannusjkina, styremedlem i Memorial.

Likevel har det blitt møte med et glemt hjemland for femti tsjetsjenske familier. I Norge ble de utstyrt med sosial trygghet, helsetjenester og andre fordeler mens de ventet på å få status som politiske flyktninger, men i Russland er deres fremtid usikker. Sjansen for at norske myndigheter inviterer dem tilbake er lik null. De har også lovet å gjennomføre tvangsdeportasjon av tsjetsjenere hver uke fremover.

Statssekretær i Justisdepartemenet Pål Lønseth (Ap) ønsker at Norge skal utvide denne ordningen til også å bli et register som inneholder fingeravtrykk til mennesker med lovlig oppholdstillatelse i Norge som kommer fra land utenfor Schengen, som Lønseth velger å betegne som tredjelandsborgere. Han innser at dette vil ha store personvernsutfordringer.

Det kan også være aktuelt at man innfører et krav om at utenlandske statsborgere som må ha dette kortet ved reiser inn og ut av Schengen området også må ha kortet med seg som gyldig legitimasjon også innenfor Schengen, skriver Aftenposten.

- Dette vil føre til økt kontroll, økt trakassering og dårligere personvern for utenlandske statsborgere i Schengenlandene og dette er nok et eksempel på hvordan man innenfor Festning Europa velger å behandle mennesker forskjellig på grunn av opprinnelsen deres, sier Hanne Høglind i Flyktningutvalget.

I dag får utenlandske statsborgere med oppholdstillatelse i Norge et bevis i passet hvor det fremgår hva slags tillatelse de har og gyldigheten på tillatelsen i tillegg til personalia og bilde. Det er kun politiet som har myndighet til å stemple inn dette beviset som også er sikkerhetsmerket for at det ikke skal kunne kopieres.

- Vi har dårlige erfaringer med det såkalte «asylsøkerkortet» som asylsøkere i Norge er pliktige til å ha med seg til en hver tid. Denne bæreplikten har medført svært mye trakassering og diskriminering av asylsøkere, selv om dette ikke er et elektronisk kort. Å utvide dette til også å gjelde personer som har oppholdstillatelse vil bare øke diskrimineringen av mennesker som kommer fra land utenfor Europa, avslutter Høglind.